Første skisse fra Fred Olsen inneholdt vindkraftanlegg og et digert solkraftanlegg oppe i nedslagsfeltene til drikkevannene våre. Det har jeg skrevet litt om tidligere. En absurd tanke, som Fred Olsen nå sier skyldes et arbeidsuhell fra deres side.
Men ikke bare tegna de det sånn når de satt på kontoret, de sto fast ved det når advarslene kom fra alle hold. På dagen for folkemøtet kunne Fred Olsens representant fortelle at de hadde bedt Multiconsult lage et notat som kunne løse problemet for drikkevannet. Notatet kom, og konklusjonen der var at det kunne hende det gikk bra – fordi olje flyter på vann! Konklusjonen og dokumentet var ingen særlig imponert over, aller minst fagfolkene i Kristiansund Vannverk.
Dermed måtte Fred Olsen endre anlegget, slik at inngrep og utstyr bikker akkurat utenfor nedslagsfeltet. Men forurensningsfaren er naturligvis ikke borte for det.
Oljelekkasjen kommer ikke på en vindstille onsdag midt i arbeidstida med servicemann på plass, for å bruke Øystein Sunde sine ord. Lekkasje fra turbinhuset, 160m over bakken, vil spre olje med vinden, langt inn i nedslagsfelt og vannene. Det samme gjelder for partiklene som frigjøres når bladene slites.
Bildet under viser opprinnelig forslag i rød innramming, og nytt område i blå-skravert. Turbinantallet er redusert fra 17 til nå 12-15 og solcellearealet er redusert til 50%.
Både kraftproduksjonen og inntektene redusert, mens naturinngrepene er minst like store. Utgiftene er også minst like store, fordi vei og nett koster det samme enten det er 12 eller 200 turbiner som skal opp.
