I konsesjonssøknaden for Lista Vindkraftverk, har Fred Olsen Renewables jammen klart å få med 40 dB-sonen som de “glemte” i eventyrfortellingen de har presentert for oss i Tingvoll. Fordi det er ubeleilig for fred olsen å vise oss denne sonen. Men de kan altså, når de må!
Bildet fra konsesjonssøknaden for Lista vindkraftverk ligger helt nederst på denne sida.
Følgende tekst og illustrasjoner av sivilarkitekt Bård S. Solem i Motvind Norge:
Forteller Fred Olsen sannheten?
La oss se på støy…
I sitt forstudie for hybridkraft (vind og sol) som Fred Olsen presenterte for grunneierne og kommunestyremøtet, viste de et støykart som angir utbredelsen av støysonene på 45, 50 og 55 dB(A)Lden.
De unnlater bevisst å tegne inn støysonen på 40 dB(A)Lden. Det er denne støysonen myndighetene i sine retningslinjer betrakter som uegnet for rekreasjon og friluftsliv.
Utbygger er pålagt å beregne og tegne denne støysonen i søknadsprosedyrene, men unnlater altså å tegne den inn i tidlig fase når de nå skal selger inn prosjektet for grunneiere og folkevalgte. Hvorfor ønsker de ikke å vise konsekvensene for rekreasjon og friluftsliv?
Hvis vi går videre og studerer støykartet de har beregnet, ser vi at støysonen for 45 dB(A)Lden strekker seg 700-1100 m ut fra turbinene. Det er i denne støysonen det ikke er tillatt med bolig- eller fritidsbebyggelse.
Naboene til anlegget – de som ligger i gul støysone – vil derfor få en heftelse på sin eiendom der det ikke tillates bolig- eller fritidsbebyggelse!
I en tidligere figur tegnet Fred Olsen opp eksklusjoner der avstand til bebyggelse pga. støy var tegnet med min. 800 m som er myndighetenes retningslinjer med minimum avstand fra bebyggelse til turbinene.
Men – hvis vi ser på de reelle støysonene ved andre utførte vindkraftverk – vil støysone 45 dB(A)Lden variere mellom 500 og 4200 m avhengig av kildestøy (turbintype), turbinhøyde topografi og vegetasjon. De typiske (gjennomsnittlige) støyavstandene for 45 dB(A)Lden ved Øyfjellet er 1200 m, Songkjølen 1100 m og Storheia 1900 m.
Tilsvarende støysoner for 40 dB(A)Lden er typisk 600-4200 m med et gjennomsnitt for Øyfjellet på 2900 m.
Hvorfor blir støysonen som Fred Olsen presenterer vesentlig mindre enn ved de andre utførte anleggene? Turbinene som planlegges i Tingvoll er jo tross alt større og høyere enn det som noen gang er montert i Norge!
Se også kartet som viser de typiske støysonene som med stor sannsynlighet vil opptre ved Fred Olsen sitt anlegget i Tingvoll. Der ser vi at støysonen 45 dB(A)Lden – der bolig og fritidsbebyggelse ikke er tillatt – kan strekke seg helt ned mot sjøen og bebyggelsen. Typisk støysone for 40 dB(A)Lden – den som er uegnet til rekreasjon og friluftsliv – strekker seg ned mot Torjulvågen, Storvatnet og vestover mot Høgfjellet.
Det må presiseres at støysonene vil variere kraftig i forhold til topografi og i realiteten bli både lengre og kortere ut fra turbinene enn det som er tegnet som gjennomsnitt.
I sin presentasjon i kommunestyremøtet 23. november opplyste fred Olsen at planarealet er på 5,5 km2 og arealet som blir berørt er kun 1% av dette. Hvis vi studerer arealkonsekvensene mht. støy ser at ca. 22 km2 ligger i støysone 45 dB(A)Lden og 62 km2 ligger i støysone 40 db(A)Lden. Anlegget vil derfor i stor grad påvirke et vesentlig større areal enn det Fred Olsen presenterer i tidlig fase for grunneiere og folkevalgte!
Studer kartene. Se hvilke støysoner som utbyggerne legger til grunn ved 17 andre anlegg i Norge. Og se hvor lite areal som Fred Olsen viser i sin presentasjon.
Kan vi stole på opplysningene til Fred Olsen?
De kan når de må:
Her er støykartet fra konsesjonssøknaden for Lista Vindkraftverk. NB, det står Norsk Miljø Energi Sør AS på søknaden, som er fra mai 2005, men dette utviklingsselskapet ble kjøpt opp av Fred Olsen Renewables i mai året før.
Her går de helt ned til 30 dB. De kan, når de må. Men før de må, er strategien å skjule ulempene og ødeleggelsene for oss i Tingvoll, og overdrive kraftproduksjonen og inntektene.
